mandag 16. mars 2015

Vårt siste møte med "Elgvira" (Madonna)


6 kommentarer:

Heidi sa...

Hmm, mangler det ikke noe her...?

Lise. sa...

He he, det mangler en ELG!
Sånn kan det gå når Lise gjør ting hun ikke kan.
Men jeg gir meg ikke.
Dette bildet som jeg er så glad for at jeg fant igjen er faktisk fra det aller siste møte vi hadde med denne mye omtalte og medieomsuste elgkua.
Mer følger . . .
Håper jeg. :-)

Lise. sa...

Her er'a!

Denne spesielle elgen levde i mange år (usikkert hvor lenge) men ca. 15 til 17-18 år i Hurdal.
Vi i Skrukkelia kjenner godt til historien.
Årsaken til at vi vet akkurat det er det lille hakket hun har i øret.

Tidlig på 90 tallet var det en oppsynsmann som kom over en elgkalv som hadde gått igjennom isen.
Det hører med til historien at han greide å dra kalven opp og reddet den fra den sikre død i det iskalde vannet.
Han skar et stort hakk i dyrets øre og slapp den.

Denne elgen med hakk i øret vokste opp og ble en flott elgku som var fint lite redd for folk og trakk gjerne rundt hus og hytter i lia vår.
Hver sommer kom hun tuslende og viste stolt frem tvillingene sine.
Hun fikk ofte tvillinger og derfor var hun verdifull som produksjonsku og ble spart - lenge.

Bildet er fra sen høst 2009.
Jeg var ellevill av glede da hun atter engang sto elgjakta av.
For på denne tiden var hun begjært avlivet.
Og om jeg ikke husker feil mistet hun kalven sin tidligere denne sommeren i en ulykke.

Hun ble felt i månedskifte Januar/Februar 2010
da hun ikke hadde kalv og var derfor lovlig å felle.

Hun er antageligvis stammor til flere av elgene som ferdes i området i dag.

Heidi sa...

Veldig bra at du fikk til bildet! ;-)

Lise. sa...

Takk for det Heidi.
Det er morsomt i seg selv å få til når jeg bruker så lite tid på dette her.
Jeg glemmer fra gang til gang.
Og med "heiagjeng" i tillegg er det virkelig givende! :-)

Lise. sa...

Når jeg tenker meg nøye om så må det være året 2011, altså månedskifte januar/februar 2011 at dette prakteksemplaret av en elg ble felt.
Rett skal være rett! :-)